Høyblokken på Landåstorget rommer Vestbohus Boliglag AS som forvalter 44 leiligheter oppover etasjene.
Borettslaget har egne nettsider for informasjon om dagens drift, det historiske draget finner du her inne på landåstorget.no.

Blokken ble oppført i 1958-59, og er tegnet av arkitektene Aall og Løkeland (Nå: Forum Arkitekter). Bygningen består av en blokk på tolv etasjer og et toetasjers butikkbygg. Arealet ved Landåstorget ble regulert i forbindelse med reguleringsplanen for Nattlandsveien 52X m.fl som ble forfattet i 1949, men i 1953 ble området omregulert. Utnyttelsesgraden ble nå høyere, og en fikk blant annet en fordobling av etasjetallet på høyblokken. Bygget ble tildelt Det Nyttige Selskabs pris for god arkitektur i 1960.
I litteratur

Landåstorget dukker jevnlig opp i bøker som skildrer livet i Bergen på seksti- og syttitallet.
Boken Blå strenger av Truls Horvei skildrer oppvekst på Landås. Horvei vokste opp rett borti gaten (så vidt vi har tatt rede på), i de såkalte Stjernehusene. Disse karakteristiske blokkene er tegnet av «det andre» radarparet på blokk-arkitektur i Bergen på 50- og 60-tallet, Molfrid og Jo Svenningson. Landåstorget har vært et naturlig bydelssentrum for nærområdet, en rolle som med økende mobilitet har flyttet seg i retning Sletten med sitt kjøpesenter. Landåsområdet har blitt kalt Bergens første drabantby, utbygget i stor grad etter krigen. Lokalt er veinettet variert, det er snarveier og trapper som tar deg hyppig de ulike veiene i mellom, og området oppleves som trygt, og ikke preget av klisjeene for drabantby-kultur som andre bydeler har opplevd.

Utdrag fra Blå Strenger

Boken kan leses i lenke over
Musikk
Landåstorget har fått sin egen singel – i 2019 ga Angermund ut en låt om oss